The distinctive Sami historical land use concerning reindeer management and settlement of inner Troms, North Norway, is reflected in places with archaeological remains. The insight and knowledge connected with these places can be accessed through oral traditions and place-names where reindeer management is embedded in reindeer knowledge developed over long time spans. Previous distinctions between ...

Langs de gamle flytteveiene, fra innlandet over kjølen og ut til kysten, finner vi de samiske árran – ildstedene. De ligger der som perler på en snor, og knytter bånd mellom øst og vest. Árran ligger på boplassene i furuskogen, i tregrensen, på høyfjellet og ved havet, steder valgt ut for hver årstid. Studier av ulike árran er kilder til forståelse av tidligere generasjoners liv og virke. Ennå ...

I eldre jernalder (0–600 e. Kr) ble de døde gravlagt inntil gårdene. I flere av gravene finner vi eksotiske smykker og våpen som vitner om langveis kontakt med datidas Europa. Det er fra denne perioden hvor arkeologene finner flest barn gravlagt. Den nordligste barnegrava finnes på gården Hundstad i Kvæfjord.

Čuđojoganjálbmi ligger ved kommunegrensen til Kautokeino og Karasjok midt på Finnmarksvidda. Området ligger i en bred elvedal i den sørlige enden av vannet Vuottašjávri like ved riksvei 92, ca 320 m.o.h. Området er preget av tørre morenemoer bevokst med lyng, lav og fjellbjrøk, myr og våtområder ved vannet. Området er sentral for reindrifta og har tidligere vært brukt som ressursområde for ...

This paper aims to present an ongoing research project about the Sámi bear graves in Norway. The paper focuses on bear graves related to burial customs and rituals associated with cavities. It also addresses the fact that, as can be seen from the many Rock carvings, dated from 8000–2000 BCE, the bear was often portrayed as a vital and significant animal to people in prehistoric times. The background ...

For rundt 1700 år siden, mot slutten av yngre romertid, ble det gravlagt et lite barn på Hundstad på Kveøya. Funnmaterialet gir indikasjoner på at det er ei jente i 4 års alderen. Jenta har trolig blitt lagt i et steinsatt gravkammer, og hun ble plassert med hodet mot havet i sør. Hun har fått med seg flere gravgaver; ei bøylespenne i bronse, ei glassperle samt en rekke gjenstander av jern.

Allerede i 1928 skrev professor Konrad Nielsen i festskriftet til rektor Qvigstad at samiske stedsnavn er mettet med historie, de inneholder informasjon om ferdsel og bruk av områdene i nord. Nielsen skrev at det er forskjeller i innhold og betydning på samiske stedsnavn brukt av sjøsamene ved kysten og samiske navn som er brukt i innlandet og i fjellområdene hvor reinen hadde sine beiteområder og ...

De arkeologiske undersøkelsene på Kveøya er satt i gang som følge av reguleringsplanen for bruforbindelse mellom Kveøya og Hinnøya. Undersøkelsen som er en forvaltningsgraving i regi av Tromsø Museum, foregår på Hundstadneset på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Prosjektet er planlagt innenfor en tidsramme fra sommeren 2008 til vinteren 2010, og inngår ved seksjon for kulturvitenskap ved Tromsø ...

Bakgrunnen for prosjektet er den begrensede kunnskapen man har om Indre Troms i tiden før koloniseringen på 1800-tallet. Utgangspunktet er at innlandsområdene har betydd mye for samiske samfunn som fra jernalderen av hadde jakt, fangst og fiske som hovednæring. Etter hvert gikk man over til tamreindrift, som siden har utgjort den økonomiske og kulturelle basis for samiske samfunn i generasjoner. ...